Huggormbitt

Huggormen liker å hvile ute i solen, og gjemmer seg om nødvendig. Den biter bare om den blir skremt, gjerne av en nysgjerrig hund som vil leke.

Ca. 30% av alle huggormbitt er tørre, altså uten gift. Men fordi det kan ta opptil 8 timer før symptomer utvikles anbefales behandling hos veterinær uansett.

Ved bitt må hunden, eller katten, holdes mest mulig i ro og kontakte veterinær. Ikke prøv å legg på bandasje, is, suge ut giften eller lignende.

Symptomer er ofte hevelse rundt bittstedet som kan gjøre veldig vondt, forandringer i puls og respirasjon, brekninger, bleke slimhinner og bevisstløshet.

Huggormtabletter inneholder kortison og skal IKKE brukes ved huggormbitt! Ny kunnskap og erfaring viser at kortison ikke gjør det bedre og kan i verste fall gi et dårligere utfall. Kortison senker immunforsvaret og dermed også hevelsen. Dette vil kunne gi giften bedre strømning ut i resten av kroppen.

Anbefalt behandling er væsketerapi over flere timer som støtteterapi. Ved symptomer trengs også nøye overvåking, smertestillende og antivenom/motgift. Alvorlig forgiftning kan gi leverskader og/eller nyresvikt, derfor vil en blodprøve være viktig del av utredning.

Selv om det går bra etter en forgiftning er det viktig for dyret å ta det helt med ro i opptil 2 uker etter bittet for å unngå senskader. Derfor anbefales også en kontroll med blodprøve i etterkant av bittet for å se at alt er som det skal.

Daglig tannpuss

Vi anbefaler at du pusser tennene daglig. Daglig tannpuss er det viktigste tiltaket du kan gjøre for å opprettholde en sunn tannhelse hos dyret ditt. Dersom plakk ikke blir pusset bort regelmessig påvirker dette tannkjøttet og det oppstår etter hvert tannkjøttbetennelse og dannelse av tannstein.

La tannpussen bli en hyggelig rutine til et fast tidspunkt hver dag. Forhåpentligvis vil dette bli noe som dyret ser frem til.

Ved innlæring av rutinen bør man fokusere på håndtering av dyret. Ta gjerne dyret opp på et bord eller finn en rolig plass i huset. Start med å gjøre dyret vant med at du tar på snuten og munnen. Bruk mye godbiter.

Deretter går man over til å gjøre dyret vant med tannbørsten og eventuelt tannkrem. Tilpass tannbørsten til munnens størrelse, ikke bruk for stor tannbørste. Det bør være enkelt å komme inn i munnen mellom tenner og kinn. Kjøp gjerne en tannbørste beregnet for barn i første omgang, de kommer i flere størrelser. Man kan også bruke en mikrofiber fingervott dersom det blir enklere.

La dyret slikke på tannkosten/fingervotten og smake på tannkremen. Det er viktig at du bare bruker tannkrem som er beregnet på dyr! Disse er ofte smaksatt med for eksempel kylling eller kjøttsmak som de fleste dyr liker godt.
I innlæringsfasen kan du gjerne bruke for eksempel leverpostei på tannbørsten/fingervotten, for at dyret skal forbinde denne med noe positivt.

Neste skritt blir å pusse litt på de fremre tennene. Det er viktig å ikke skremme Dyren eller gjøre opplevelsen til noe ubehagelig. Bruk positiv stemme og mye godbiter. Vær rask med å belønne i starten.
Løft forsiktig på leppen og puss et par ganger på den tannen som viser best. Gjør dette kun på et par tenner de første gangene, og øk lengden på tannpussen gradvis for hver dag. Tannpuss skal helst være noe som dyret ser fram til å gjøre.

Det anbefales å pusse fra tannkjøttet og ned mot tuppen av tannen, ikke puss frem og tilbake langs tennene. Puss mellom 5 og 10 ganger på hver tann.

Det er viktigere å pusse utsiden av tennene enn innsiden. Plakk og bakterier legger seg oftest på utsiden av tennene langs tannkjøttsranden. Vi ser mye mindre av dette på innsiden av tennene.

Lykke til!!

Tannresorpsjon

Tannresorpsjon er en av de vanligste tannsykdommene hos hund og katt og kalles for TR. Tidligere ble den kalt for feline(katt) odontoclastic resorptive lesion (FORL), men fordi sykdommen også forekommer hos hund er det nye navnet tannresorpsjon (TR).

Så mye som 2/3 av alle katter rammes i løpet av livet og kan allerede ses fra 2 års alder. Katter over 5 år er spesielt utsatt, mens sykdommen ikke er så vanlig hos hund. Årsaken til sykdommen er ukjent og det finnes foreløpig ingen behandling for å berge den berørte tannen.

Prosessen ved tannsykdommen er at kroppens egne celler bryter ned tannen fra roten og kan dermed være helt umulig å oppdage sykdommen uten tannrøntgen. De aller fleste hunder og katter er også mestere til å skjule smerter fra munnhulen da de ofte kommer gradvis over lengre tid. De aller fleste spiser, drikker og virker til å ha et fint liv selvom tannen verker. Mens andre kan vise det ved endret tyggeatferd, sluker maten hel, noen kan få tannkjøttbetennelse i tillegg.

Når tannen spises opp av kroppen vil blod- og nervekanal i tannen etter hvert blottlegges. Ja, alle tenner har en egen blod- og nervekanal og dermed også følsom for ulike sykdommer. Det betyr at ved alvorlig tannresorpsjon vil kanalen være åpen for bakterier som kan få sirkulere fritt i blodstrømmen, og en åpen nervekanal er ekstremt smertefullt. Studier viser også at mange tannproblemer har tilknytning til andre problem som konstant påkjent immunforsvar og hjertesykdommer.

Alle tenner kan rammes av den progressive sykdommen som utvikler seg konstant og har man fått TR i en tann er sannsynligheten større for at flere tenner rammes. Hvor raskt det utvikler seg er veldig individuelt og for rammede dyr er det dermed nødvendig med regelmessig tannrøntgen for å holde sykdommen under oppsyn. Dette kan innebære tannrøntgen med 6-12mnd mellomrom gjerne i forbindelse med munnhulebehandling og tannrens.

Eneste behandling ved TR vil være tannekstraksjon. Da opereres det som er igjen av tannen ut og beinvev borres ned slik veterinæren kan sy igjen. Det er flere forsikringsselskap som dekker denne type operasjon, så ta gjerne kontakt med ditt forsikringsselskap på forhånd.